Frekvens og hva du stråler ut…
Hva kan du egentlig om å endre din egen frekvens? Eller frekvensen til de rundt deg?
Er vi enige om at vi alle har opplevd å komme inn i et rom fylt med mennesker og plutselig kjennes oss hiv o hoi klare for fest? Eller andre ganger der du går inn et sted og kjenner energien dale og du føler deg liten? Dette er frekvens. Energi. Du trenger ikke tro på det, kroppen din kjenner det, og den vet.
Den murringen du kjenner i armen, eller i magen. Sommerfuglene du får av å se et menneske som sitter og smiler på bussen. Eller den triste skyen som kommer hvis du sitter ved siden av noen med lav frekvens. Jeg kan lett kjenne på den siste der. Hva gjør jeg med det? Som oftest ingenting, jeg minner meg på at det ikke er mitt.
Jeg har ofte fått høre at jeg har evnen til å påvirke andre og humøret i et rom. Jeg kunne komme på jobb å få igjennom kontorlokalet til pulten min uten å si noe, bare stille og rolig på plass. Likevell kunne jeg få høre i lunsjen, ja du var sur i morges. Eller at lederen min ga meg ansvar for å løfte teamet fordi mitt humør påvirket. Jeg synes det var vanskelig. Jeg kan være en sprudlende person og jeg prøver å være hyggelig, men det er ganske mange dager jeg bare er litt stille eller ikke føler for å ta så mye plass. Det ble etter hvert en maske jeg følte jeg måtte ha på, alltid komme inn så himla sprundlende på en måte. Og det er ingen jeg kjenner som er sånn hele tiden. Jeg har ikke før i voksen alder skjønt at jeg kan sette veldig pris på min introverte side. Og tilogmed nå kan jeg møte folk som ler av meg når jeg sier jeg anser meg som mer introvert, jeg lader best i stillhet alene. Men uansett om du hele tiden er spruddel eller hele tiden er sur, du kan gjøre noe med det. Du kan regulere deg, regulere hva du utstråler og hva du velger å ta inn. Og jeg mener alle burde lære å gjør det selv. Bli bevisst på hvordan du vokter din egen energi på godt og vondt.
Men hvordan gjør man det da? Hvordan kan man egentlig regulere sin egen frekvens?
Det første steget er bevissthet. Å stoppe opp og legge merke til hvordan du har det – ikke hvordan du burde ha det, eller hvordan andre forventer at du har det – men rett og slett bare: Hvordan føles det inni deg nå? Er kroppen lett? Tung? Er pusten høy oppe, eller dyp og rolig?
For meg har det handlet mye om å lære å skru ned støyen og kjenne etter. Hva er mitt, og hva har jeg kanskje bare "plukket opp" fra andre? Når jeg kjenner meg tom eller irritert uten å vite hvorfor, så spør jeg meg selv: Er dette mitt? Ofte er svaret nei. Og det alene hjelper meg å slippe det.
Neste steg er å ta ansvar for egen energi. Og her mener jeg ikke at vi skal gå rundt og "fake" glede. Jeg snakker ikke om å smile seg gjennom alt eller late som om man er positiv når man egentlig ikke er det. Jeg mener å være ekte, men samtidig bevisst. Hvis jeg vet at jeg har en dårlig dag, så prøver jeg å gi meg selv det rommet jeg trenger – men også passe på at jeg ikke lar det renne over på alle rundt meg. Og omvendt: Når jeg har god energi, prøver jeg å dele litt – det kan faktisk løfte et helt rom.
En enkel praksis jeg har begynt med, er å "sjekke inn" med meg selv et par ganger i løpet av dagen. Bare spør: Hvor er jeg nå? Hva trenger jeg? Kan jeg gi meg selv det – eller trenger jeg å justere noe? Noen ganger er det nok med et par dype pust, litt bevegelse, en liten pause fra telefonen, eller å bare gå ut og få luft.
Og det rare er… jo mer jeg har jobbet med dette, jo mer merker jeg at det faktisk smitter. Jeg trenger ikke å være ekstra glad for å skape god stemning – jeg trenger bare å være forankret i meg selv. Da blir energien min tydeligere, roligere, tryggere. Og det merker folk. Det er ikke "woo-woo", det er helt vanlig menneskelig kontakt på et dypere plan.
Så neste gang du går inn i et rom, legg merke til hvordan kroppen din reagerer. Kanskje den vet mer enn du tror. Kanskje det er starten på en ny bevissthet rundt hva du bringer med deg – og hva du tar inn.
Xoxo Elise
Hvile | Kreativitet | Bærekraftige team
